Go animate!

Vil du også lage en animasjon? Sjekk denne siden: Go Animate! Moro, enkelt og greit :)

Her er min animasjon på kulturkrasj, håper dere liker den!

Sjekk animasjonen min HER!

(GoAnimate)

Bildet over er fra siden Go Animate. Her kan dere se at det ikke er vanskelig å lege din egen animasjon i det hele tatt. Alt du gjør er å sette inn: bakgrunn, mennesker, lyder og stemmer osv:) Dere burde prøve det!

Burma!

I uken før påskeferien fikk media klassen vår en oppgave om U-land. Vi fikk et valg mellom fire forskjellige land, og jeg valgte Burma. Oppgaven er satt sammen av ni forskjellige spørsmål, hvor mange av dem fokuserer på mediene i landet man har valgt.

Fakta om landet:

Burma er et land i Asia. Det grenser til Bangladesh, India, Laos, Kina, og Thailand. I Burma bor det 49,6 millioner mennesker, fordelt på 678 500 km². Forventet levealder for kvinner er 65 år og 59 år for menn. 31,8% av befolkningen lever i byer, mens av dette lille tallet lever 45,7% av disse i slum.

Landets styresett:

Landet styres diktatorisk av et militært råd sammensatt av 12 generaler i Det statlige råd for fred og utvikling, (SPDC). Siden kuppet i 1988, har juntaen hatt makten i landet, og det har gjort Burma til et av de mest vanstyrte landene i hele verden. Juntaen ble fordømt, og i 1990 ble det for første gang på 40 år avholdt demokratiske valg i landet. Valget resulterte i at at en opposisjon av juntaen vant, men juntaen valgte å overse det, og forsatte det totalitære styret. I dag regnes Burma som et av verdens mest undertrykte regimer.

(Webanalytics)

Majoriteter og minoriteter:

I Burma er Majoriteten burmesere, som utgjør 68 % av befolkningen. Det finnes også mange minoriteter, og noen av dem er: Shanfolket et thaifolk 9 %, Karenfolket, fra Tibet 7 %, og Rakhinefolket 4 %. Mange politkere mener at fredsforhandlinger og avtaler ikke kan inngår mellom de to hovedlederene: demokratibevegelsen i landet og juntaen. De vil at det skal være en trepartsdialog i landet slik at minoritetene får ta del.

Media i Burma:

Presselovene i Burma er veldig strenge. Alt som skal ut i media må gjennom sensur. Og når det gjelder sensur så er det ikke bare de digitale mediene det er snakk om. De sensurere skriftlige medier også. Burma er det motsatte av Norge når det kommer til media og slike ting. Store forskjeller er at Internett i Burma er strengt kontrollert av regjeringen, de har varierende telefonforbindelse og veldig dårlig infrastruktur. Burmas er avhengige av journalister som ikke er redde for å mostride styringsapparatet, hvis de ikke har dette får de ikke ut noen meninger.

TV

• TV Myanmar: statlig drevet. Kringstingskanal som også tar vare på minoritetene.
• Myawady TV: militært drevet

Aviser

• New Light of Myanmar: engelskspråklig, statlig drevet.
• Myanmanr Times: engelskspråklig, ukentlig, statlig drevet.

Internett

• Myanmar News Agency: statlig drevet

De sentrale nyhets kanalene i landet er statlig drevet. Og dette bestemmer i stor grad hvilken informasjon som rekker ut til folket. Når jeg skulle se etter saker i nasjonale medier som setter minoritetsgrupper på dagsorden fant jeg dessverre ingenting. Minoritets-gruppene i Burma blir sett på som opposisjonelle fordi de har flere ganger forsøkt å gjøre motstand mot styret, og det har resultert i at juntaen har slått hardt ned på dem. Men juntaen vil ikke at dette skal komme ut i media, så det tror jeg kan være en grunn til at jeg ikke fant noen saker.

Da jeg skulle finne informasjon om relasjoner mellom minoritet og minoriteter i offentlige medier mått jeg bruke lang til på å lete. Jeg fant ingenting på en god stund og ga nesten opp letingen. Men så kom jeg over et eksempel på BBC. I denne artikkelen blir minoritetene framstilt som stakkarslige, men skaper sympati på en subjektiv måte. Mediene velger dermed å vinkle saken fra minoritetenes side. Dette gjør også de norske mediene. Mange aviser bruker bilder og intervjuer med ofre som vekker oppmerksomhet. Denne artikkelen som jeg fant i VG er et godt eksempel på dette.

Det som jeg fant ut ved å lese om Burma og deres medier er at det er veldig vanskelig å finne informajson om temaet, og det er enda vanskeligere å vite om denne informasjonen er sann og troverdig? Eller er den manipulert og sensurert? Derfor er det vanskelig å finne ut hvordan mediene i Burma virkelig fungerer og hvordan det virkelig er. Grunnen til dette er fordi de har et diktatorisk styret i landet som gjør at styret får så stor makt at de bestemmer hvilken informasjon som skal ut, og hvilken informasjon som skal holdes hemmelig.

(FreeBruma)

Den fjerde Statsmakt!

I dette innlegget fikk vi beskjed om å lage vår egen problemstilling, relatert til foredraget vi hadde i timen om makt, mediene og eierskap. Min problemstilling er som følgende:

"Hvorfor og hvordan har media makt, og bør staten kontrollere media?"

(Sogndalfotball.no)

"Den fjerde Statsmakt" er et uttrykk som oppstod på 1970-tallet, og er idag en ren klisjé. I dag bruker vi Montesquieus tredelte modell på fordelingen av statens legitime makt;

- Den lovgivende

- Den utøvende

- Den dømmende

Dagens statsminister, som er leder av regjeringen, representerer den utøvende statsmakt. Regjeringen skal, gjennom departementene sette ut i livet vedtakene stortinget fatter. Stortinget diskuterer og vedtar, eller ikke vedtar, tilslutt lover i Odelstinget, Lagtinget og Plenum, og et er dette som er den lovgivende statsmakten. Og om det er noen som bryter lovene, er det domstolene som behandler det, og det er den dømmende statsmakt.

Så kommer vi til den såkalte "fjerde statsmakt", og det er media. Grunnen til at media har fått dette tilnavnet er på grunn av dets viktige funksjoner. Mange sier at media fungere som en "vaktbikkje". Ved dette mener man at mediene kan grave bak gardinene og få frem skandaler fra styre og store organisasjoner i lyset. Dette blir ofte kalt "vaktbikkjefunksjonen".

En annen funksjon media har er: dagsordenfunksjonen. Det vil si at det er media som bestemmer hva som skal diskuteres blant politikere i den grad at når de slår opp en sak, så må politikerne snakke om saken, enten fordi den er viktig, eller for å hindre altfor urolige situasjoner.

Politikere selger mer om de underholder, og dette gjør at det blir en større fokus på enkeltpolitikere. Idag bruker ikke politikere media for partiprogrammets skyld, men for egen troverdighet. Og for det andre selger sjokkerende saker mer enn saker som ikke er sjokkerende. Men det som gjør saken enda mer spennende er om den inneholder en politikerkjendis. Media får jo inn mange saker, og da må de prioritere. Om media da hadde fått inn to saker, hvor den ene hadde inneholdt noe om en politikerkjendis på stortinget ville de valgt den, fordi den får mest oppmerksomhet. ¨

Om staten hadde kontrollert media, hadde vi sluppet hensynet til at media skal underholde samtidig som de skal sjokkere. Da kunne aviser for eksempel skrevet, uten å ta hensyn til at de må selge for å overleve. Men om dette hadde skjedd kunne det ha resultert i at vaktbikkje-funksjonen hadde forsvunnet, når pluralismen forsvinner. Pluralisme er den frie konkurransen mellom uavhengige medier, organisasjoner og partier som skal oppveie statens enorme makt.

Media har altså mye makt fordi det er de som skal "overleve". Og for at mediene skal "overleve" må de få lov til å publisere så og si det de vil, og det er de som bestemmer hva som skal publiseres, hvor og når. Media er også blitt en veldig stor del av hverdagen til befolkningen idag, og vi kan nesten si at vi er avhengige av media, noe som gir dem mer makt. Men om staten hadde tatt over media hadde det blitt mer saklighet, og det hadde blitt mer respekt for det politiske systemet.

Jeg synes da ikke at media burde bli helt eid av staten. Jeg synes at det burde finnes en middelvei. Jeg synes staten burde passe på at mangfoldet opprettholdes, uten å hindre de som kritiserer staten, og dermed oppnå så mye pluralisme så mulig, altså fri konkurranse.

(pbpr2.swpub.net)

Vi snakkes!

- Aimée :)

Et bra pressebildet!

(dimag.no)

Dette bildet synes jeg er et bra nyhetsbildet. Jeg synes det fordi jeg tolker bildet ved at det har noe med forurensning i dagens verden å gjøre. Det viser klart og tydelig at mennesker idag forurenser mye og det gir et inntrykk på evt. lesere. Bildet er mørkt og dystert, noe som skaper en bekymret og dårlig stemning over bildet.

(bt.no)

Jeg synes dette bildet er et bra nyhetsbildet fordi det virkelig viser til noe som er galt/trist. Man ser på bildet av damen, som jeg tror er moren, har barnets hånd på munnen. Det som er sjokkerende med dette bildet er hvordan hånden til barnet ser ut. Den er tynn, tør og ser nesten helt uttørket ut. For meg symboliserer dette bildet symboliserer sult fordi den tynne lille hånden holder oppå munnen til moren. Det at den holder oppå munnen assosierer jeg med mat, og dermed sult. Bildet ser trist ut og kan dermed være med på å endre holdninger eller meninger om saken, som også da skaper interesse.

Oppgave

Finn saker som du mener er laget på grunnlag av disse kriteriene:

1. Saken skal være aktuell: Obama sin kongress tale: Denne saken er aktuell fordi Obama tar opp mange viktige ting som gjelder hele verden i denne talen. Den er aktuell for en stor del av verdens befolkning og derfor er den også skrevet om i mange aviser i et stort antall land.

2. Saken kan vekke lokal interesse: Faiza forsvunnet: Denne saken vekker lokal interesse fordi det har skjedd lokalt, jeg fant artikkelen i Budstikka, som er en lokal avis. Den vekker særlig oppmerksomhet fordi den handler om en kidnapping. Mange voksne vil finne denne artikkelen interessant fordi de kanskje har barn eller lignende selv.

3. Saken kan ha med følelser gjøre: Fridde på VG-nett og fikk ja!: Denne saken var om en mann som fridde til sin kjære på VG-nett og han fikk ja! Denne saken fanget min oppmerksomhet fordi den er spesiell og det var en veldig søt og original ting å gjøre.

4. Saken kan inneholde en konflikt:

5. Saken kan ha med en kjendis: Charlie Sheen ga kona klem i rettsalen: Det er en artikkel om Charlie Sheen og kona hans Brooke Mueller. Denne artikkelen er interessant fordi den handler om en rettsak hvor Sheen er tiltalt for vold. Det som at den fikk min oppmerksom het var "klem i rettsaken" for det er ikke så normalt, og den så spennende ut fordi det er en kjendis involvert.

6. Saken kan være spesiell: Sovnet med sigarett og tok fyr: Denne saken fanget min oppmerksomhet fordi jeg tenkte at dette ikke var mulig. Å faktisk sovne med en sigarett i hånden, og så ta fyr.

7. Saken må være troverdig: SAS i krise: Denne saken har jeg sett i flere aviser idag, og jeg ser på den som en troverdig sak fordi den er sett i flere seriøse aviser og medier.

"Pay it forward"

Litt om filmen:
Da 11-år gamle Trevor McKinnet begynner i syvende klasse i Las Vegas, Nevada, gir samfunnsfag læreren hans, Eugene Simonet, klassen et oppdrag å utvikle og sette ut i livet en plan som vil forandre verden til et bedre sted. Trevor kaller sin plan "Pay it forward", som kan beskrives som en veldedig pyramidespill, basert på gode gjerninger i stedet for profitt. "Paying ir forward" betyr at mottakeren av en tjeneste gjør en tjeneste for en tredjepart i stedet betale tjeneste tilbake.

Jeg liker denne filmen fordi den er så ekte. Den handler om livet til mange barn og voksne idag. Den tar for seg problemer som mobbing, alkoholisme, kjærlighet osv. Filmen er morsom, mens den er alvorlig. Den ender veldig trist, og jeg sitter med rennende mascara hver gang den er over.



(YouTube)

Oh yeah!

Mediehistorie - perioden

Vi har akkurat hatt et mini prosjekt om medieghistorie. Vi ble delt inn i grupper på 3 eller 4 og fikk en tidsperiode vi skulle jobbe med.

Jeg kom på gruppe med: Anne, Nora og Madeleine, og vi skulle jobbe med årstallene 1920-1945. Det var mest om mellomkrigstiden og selve krigen. Vi fordelte oppgaver til alle i gruppen og begynte å jobbe. Alt gikk veldig bra og vi samarbeidet godt sammen. Vi bestemte oss for å lage en powerpoint presentasjon som vi skulle fremføre for klassen.

Noen av hovedtemanene gruppen vår hadde om var:

- Propaganda

- Massemediene i krigen

- Nye medier

Hele perioden fikk veldig fint, og jeg følte at vi fikk et veldig godt resultat.

Åndsverksloven og andre ting!

Åndsverkloven: Lov om opphavsrett til åndsverk, av 12. mai 1961 er den sentrale loven innenfor rettsområdet opphavsrett.

BRUK AV FOTOGRAFI I TRYKT FORM: Gjengivelse av fotografi i bøker, på postkort, plakater, T-skjorter o.l. representerer en eksemplarfremstilling som er underlagt rettighetshavers enerett. Unntak gjelder for privat bruk, og for fotografi hvis vernetid er utløpt.

Creative Commons: Creative Commons er et nonprofit selskap dedikert til å gjøre det lettere for folk å dele og bygge på andres arbeid, i samsvar med regler for opphavsrett

"Creative Commons provides easy and effective tools for creators to share their creative work when they want to. The resulting ability to share and collaborate enables new forms of creativity and enriches us all."

— Mitchell Baker
Chair of Mozilla Foundation

Rettigheter

Her er noen firmaer som hjelper folk med å ivareta rettigheter i media:

TONO: Forvalter framføringsrettigheter for musikkverk i norge

GRAMO: Forvalter musikerenes, artistenes og plateselskapenes rett til vederlag

KOPINOR: Ivaretar interessene til rettighetshavere til åndsverk

NORWACO: Forvalter opphavsrettighetene til audiovisuelle verk

BONO: Forvalter bildekunstneres og kunsthåndverkeres opphavsrettigheter

Clara: Claras nettsider er etablert av syv norske forvaltningsorganisasjoner. Disse forvalter hver for seg opphavsrettigheter på ulike områder (de skrevet om over).

Konsesjoner

Medietilsynet håndterer en rekke konsesjonsordninger for radio- og fjernsynssendinger. Konsesjonsordningene har til hensikt å sikre et bredt og mangfoldig tilbud i eteren.

"Det er Kulturdepartementet som fastsetter regler og lovverk for konsesjonstildeling. Medietilsynet kan være rådgivende instans i dette arbeidet, som har til hensikt å oppfylle de mediepolitiske vedtakene Stortinget til enhver tid beslutter. I menyen til venstre vil du finne omtale og informasjon om flere typer konsesjonsspørsmål"

Konsesjonsvilkår for TV 2 AS i perioden 1. januar 2003 til 31. desember 2009

http://www.regjeringen.no/nb/dep/kud/dok/andre/konsesjon/2001/konsesjonsvilkar-for-tv-2-as-i-perioden-.html?id=98962

Debatt på nett!

Som alle vet foregår det mye forskjellig på nettet. Og en ting som foregår på mange nettsider og som foregår nesten hele tiden er: nett debatter!

Jeg fant en debatt på VG-Debatt. Her er det mange debatter som omhandle forskjellige temaer. Jeg valgte en debatt om media, og hvordan rolle media har idag. Innlegget som ble lagt inn spør om hvordan vi kan stole på media idag? Grunnen til dette spørsmålet grunner han ved at folk i dag får nyheter om Norge og resten av verden gjennom aviser, nyheter og journalister.

"Mitt spørsmål blir da hvordan kan man stole på det som står i media? Kan jeg stole på at journalisene skriver det som er riktig uten å tenke på hva som selger mest? Svaret på dette tror jeg er NEI. Så hva blir da medias rolle i samfunnet?"

Han som publiserte dette spørsmålet lurer da på hva medias rolle egentlig er i vårt samfunn idag? Jeg synes dette var en veldig spennende debatt i og med at jeg kunne se hva andre mener i forhold til meg.

Kapittel 5: IKT og Demokrati

Etter å ha hørt på lydklippet som ble lagt ut på fagsiden tenkte jeg over alle de forskjellige uttrykkene jeg hadde hørt og hva noen av de betydde. Under kommer en liste over de uttrykkene jeg føler er mest relevante for kapittel 5:

- Det digitale medie samfunnet: er det egne samfunnet som har utviklet seg på Internett gjennom de siste 10 årene. På nettet finnes det tusener av websider og blogger osv. Alt dette skaper tilsammen et eget samfunn, og dette kalles "det digitale samfunnet".
- Internet: er et verdensomspennende datanettverk. Internett er basisen for en rekke kommunikasjonstjenester. De viktigste er World Wide Web, e-post, chat, filoverføring, IP-telefoni og videosamtale.
- World Wide Web: den engelske betegnelsen på det globale informasjonsrom som gjør tekstdokumenter, bilder, multimedia og mange andre typer informasjon tilgjengeling over Internett.
- IKT: Informasjons og kommunikasjons teknologi.
- Demokrati: en styreform som baserer seg på at folket bestemmer hva slags politikk som skal føres. Ordet betyr folkestyre.
- Personlig kommunikasjon og massekommunikasjon: Vi skiller mellom massekommunikasjon og individuell kommunikasjon. Massekommunikasjon kalles gjerne ikke-personlig kommunikasjon, mens individuell kommunikasjon er personlig kommunikasjon.
- Offentlig debatt: Meninger som går ut på at det offentlige gjerne kunne ta en høyere betaling for informasjon er naturlig nok ikke lett å finne, i hvert fall ikke i presseoppslag.
- Tradisjonelle medier: radio, aviser osv.
- Cyberspace: A metaphor for describing the non-physical terrain created by computer systems.
- Digitale skiller: de som har adgang til internett og de som ikke har det. Det som skiller dem for adgang av digitale midler.
- Digital kompetanse: Mer avanserte ferdigheter som sikrer en kreativ og kritisk bruk av digitale verktøy og medier.
- Portvakt: Tilbydere av digitale kringkastingstjenester som ønsker å nå frem til en kundemasse må ha tilgang til visse nøkkelfunksjoner.

Håper dere lærer noe ved å lese dette, og ved å sjekke ut linkene!:)

Picture!:)

Coming home - Whimsical

Jeg valgte å legge ut denne filmen fordi det er en sang jeg liker veldig godt! Jeg hadde helt glemt den, men så var det en som sendte den til meg for et par dager siden:)



(YouTube)

Velkommen!

Hei og velkommen til min fagblogg! Denne bloggen omhandler faget Medier- og informasjonskunnskap 2. Vi fikk i oppgave på skolen å opprette en blogg fordi det da blir enklere for oss elever i klassen å dele informasjon vi finner i forskjellige medier.

Jeg heter da Aimee A. Singer og jeg kommer fra Asker. Jeg er 18 år gammel og går 3. klasse på Sandvika Videregående Skole. På fritiden liker jeg å være med venner å jobbe. Grunnen til at jeg valgte faget Medier- og informasjonkunnskap er fordi media interesserer meg. Jeg synes det er veldig spennende med reklame og ønske mitt er å studere reklame og jobbe med det når jeg blir voksen. En annen grunn til at jeg valgte dette faget er fordi jeg føler det er viktig å lære om hvordan medier påvirker samfunnet og enkeltpersoner. Medier er overalt og det påvirker oss i en mye større grad enn vi selv er klar over. Medier kan være alt fra blogging til aviser til plakater på bussen. Vi er omringet av medier hele tiden og derfor synes jeg det er utrolig spennende å kunne lære om hvorfor og hvordan medier påvirker samfunnet og enkeltpersoner. Jeg synes også det er spennende å lære om medier- og informasjonkunnskap fordi det er en såpass stor del av hverdagen vår idag.