Go animate!

Vil du også lage en animasjon? Sjekk denne siden: Go Animate! Moro, enkelt og greit :)

Her er min animasjon på kulturkrasj, håper dere liker den!

Sjekk animasjonen min HER!

(GoAnimate)

Bildet over er fra siden Go Animate. Her kan dere se at det ikke er vanskelig å lege din egen animasjon i det hele tatt. Alt du gjør er å sette inn: bakgrunn, mennesker, lyder og stemmer osv:) Dere burde prøve det!

Burma!

I uken før påskeferien fikk media klassen vår en oppgave om U-land. Vi fikk et valg mellom fire forskjellige land, og jeg valgte Burma. Oppgaven er satt sammen av ni forskjellige spørsmål, hvor mange av dem fokuserer på mediene i landet man har valgt.

Fakta om landet:

Burma er et land i Asia. Det grenser til Bangladesh, India, Laos, Kina, og Thailand. I Burma bor det 49,6 millioner mennesker, fordelt på 678 500 km². Forventet levealder for kvinner er 65 år og 59 år for menn. 31,8% av befolkningen lever i byer, mens av dette lille tallet lever 45,7% av disse i slum.

Landets styresett:

Landet styres diktatorisk av et militært råd sammensatt av 12 generaler i Det statlige råd for fred og utvikling, (SPDC). Siden kuppet i 1988, har juntaen hatt makten i landet, og det har gjort Burma til et av de mest vanstyrte landene i hele verden. Juntaen ble fordømt, og i 1990 ble det for første gang på 40 år avholdt demokratiske valg i landet. Valget resulterte i at at en opposisjon av juntaen vant, men juntaen valgte å overse det, og forsatte det totalitære styret. I dag regnes Burma som et av verdens mest undertrykte regimer.

(Webanalytics)

Majoriteter og minoriteter:

I Burma er Majoriteten burmesere, som utgjør 68 % av befolkningen. Det finnes også mange minoriteter, og noen av dem er: Shanfolket et thaifolk 9 %, Karenfolket, fra Tibet 7 %, og Rakhinefolket 4 %. Mange politkere mener at fredsforhandlinger og avtaler ikke kan inngår mellom de to hovedlederene: demokratibevegelsen i landet og juntaen. De vil at det skal være en trepartsdialog i landet slik at minoritetene får ta del.

Media i Burma:

Presselovene i Burma er veldig strenge. Alt som skal ut i media må gjennom sensur. Og når det gjelder sensur så er det ikke bare de digitale mediene det er snakk om. De sensurere skriftlige medier også. Burma er det motsatte av Norge når det kommer til media og slike ting. Store forskjeller er at Internett i Burma er strengt kontrollert av regjeringen, de har varierende telefonforbindelse og veldig dårlig infrastruktur. Burmas er avhengige av journalister som ikke er redde for å mostride styringsapparatet, hvis de ikke har dette får de ikke ut noen meninger.

TV

• TV Myanmar: statlig drevet. Kringstingskanal som også tar vare på minoritetene.
• Myawady TV: militært drevet

Aviser

• New Light of Myanmar: engelskspråklig, statlig drevet.
• Myanmanr Times: engelskspråklig, ukentlig, statlig drevet.

Internett

• Myanmar News Agency: statlig drevet

De sentrale nyhets kanalene i landet er statlig drevet. Og dette bestemmer i stor grad hvilken informasjon som rekker ut til folket. Når jeg skulle se etter saker i nasjonale medier som setter minoritetsgrupper på dagsorden fant jeg dessverre ingenting. Minoritets-gruppene i Burma blir sett på som opposisjonelle fordi de har flere ganger forsøkt å gjøre motstand mot styret, og det har resultert i at juntaen har slått hardt ned på dem. Men juntaen vil ikke at dette skal komme ut i media, så det tror jeg kan være en grunn til at jeg ikke fant noen saker.

Da jeg skulle finne informasjon om relasjoner mellom minoritet og minoriteter i offentlige medier mått jeg bruke lang til på å lete. Jeg fant ingenting på en god stund og ga nesten opp letingen. Men så kom jeg over et eksempel på BBC. I denne artikkelen blir minoritetene framstilt som stakkarslige, men skaper sympati på en subjektiv måte. Mediene velger dermed å vinkle saken fra minoritetenes side. Dette gjør også de norske mediene. Mange aviser bruker bilder og intervjuer med ofre som vekker oppmerksomhet. Denne artikkelen som jeg fant i VG er et godt eksempel på dette.

Det som jeg fant ut ved å lese om Burma og deres medier er at det er veldig vanskelig å finne informajson om temaet, og det er enda vanskeligere å vite om denne informasjonen er sann og troverdig? Eller er den manipulert og sensurert? Derfor er det vanskelig å finne ut hvordan mediene i Burma virkelig fungerer og hvordan det virkelig er. Grunnen til dette er fordi de har et diktatorisk styret i landet som gjør at styret får så stor makt at de bestemmer hvilken informasjon som skal ut, og hvilken informasjon som skal holdes hemmelig.

(FreeBruma)

Den fjerde Statsmakt!

I dette innlegget fikk vi beskjed om å lage vår egen problemstilling, relatert til foredraget vi hadde i timen om makt, mediene og eierskap. Min problemstilling er som følgende:

"Hvorfor og hvordan har media makt, og bør staten kontrollere media?"

(Sogndalfotball.no)

"Den fjerde Statsmakt" er et uttrykk som oppstod på 1970-tallet, og er idag en ren klisjé. I dag bruker vi Montesquieus tredelte modell på fordelingen av statens legitime makt;

- Den lovgivende

- Den utøvende

- Den dømmende

Dagens statsminister, som er leder av regjeringen, representerer den utøvende statsmakt. Regjeringen skal, gjennom departementene sette ut i livet vedtakene stortinget fatter. Stortinget diskuterer og vedtar, eller ikke vedtar, tilslutt lover i Odelstinget, Lagtinget og Plenum, og et er dette som er den lovgivende statsmakten. Og om det er noen som bryter lovene, er det domstolene som behandler det, og det er den dømmende statsmakt.

Så kommer vi til den såkalte "fjerde statsmakt", og det er media. Grunnen til at media har fått dette tilnavnet er på grunn av dets viktige funksjoner. Mange sier at media fungere som en "vaktbikkje". Ved dette mener man at mediene kan grave bak gardinene og få frem skandaler fra styre og store organisasjoner i lyset. Dette blir ofte kalt "vaktbikkjefunksjonen".

En annen funksjon media har er: dagsordenfunksjonen. Det vil si at det er media som bestemmer hva som skal diskuteres blant politikere i den grad at når de slår opp en sak, så må politikerne snakke om saken, enten fordi den er viktig, eller for å hindre altfor urolige situasjoner.

Politikere selger mer om de underholder, og dette gjør at det blir en større fokus på enkeltpolitikere. Idag bruker ikke politikere media for partiprogrammets skyld, men for egen troverdighet. Og for det andre selger sjokkerende saker mer enn saker som ikke er sjokkerende. Men det som gjør saken enda mer spennende er om den inneholder en politikerkjendis. Media får jo inn mange saker, og da må de prioritere. Om media da hadde fått inn to saker, hvor den ene hadde inneholdt noe om en politikerkjendis på stortinget ville de valgt den, fordi den får mest oppmerksomhet. ¨

Om staten hadde kontrollert media, hadde vi sluppet hensynet til at media skal underholde samtidig som de skal sjokkere. Da kunne aviser for eksempel skrevet, uten å ta hensyn til at de må selge for å overleve. Men om dette hadde skjedd kunne det ha resultert i at vaktbikkje-funksjonen hadde forsvunnet, når pluralismen forsvinner. Pluralisme er den frie konkurransen mellom uavhengige medier, organisasjoner og partier som skal oppveie statens enorme makt.

Media har altså mye makt fordi det er de som skal "overleve". Og for at mediene skal "overleve" må de få lov til å publisere så og si det de vil, og det er de som bestemmer hva som skal publiseres, hvor og når. Media er også blitt en veldig stor del av hverdagen til befolkningen idag, og vi kan nesten si at vi er avhengige av media, noe som gir dem mer makt. Men om staten hadde tatt over media hadde det blitt mer saklighet, og det hadde blitt mer respekt for det politiske systemet.

Jeg synes da ikke at media burde bli helt eid av staten. Jeg synes at det burde finnes en middelvei. Jeg synes staten burde passe på at mangfoldet opprettholdes, uten å hindre de som kritiserer staten, og dermed oppnå så mye pluralisme så mulig, altså fri konkurranse.

(pbpr2.swpub.net)

Vi snakkes!

- Aimée :)